Aldring og aldersforandringer er ikke alltid like lett å forholde seg til, men det finnes gode råd også for dette. Mye av nøkkelen ligger i trening og kosthold.
Illustrasjonsfoto fra Google.
Undertegnede er sønn av to fysisk svært forskjellige foreldre. En ”tett” og usedvanlig sterk mor og en mer sped far. Når det gjelder egen kroppsbygning så har fars gener åpenbart blitt svært så dominante.
Frem til 15 års alderen var jeg nok en gjennomsnittlig lang og fysisk utrustet mann. Ved denne alderen startet en voldsom vekst og i løpet av drøye to år utgjorde den nærmere 20 cm. Det hele endte med en lengde på like under 190 cm og en vekt like under 70 kg da gymnaset ble forlatt våren 1979. Som en følge av denne voldsomme veksten på kort tid fulgte en rekke ortopediske plager og et forsøk i 20 års alderen på å ”bygge litt kropp” ble slett ikke vellykket. Plagene var rett og slett for mange.
Fra ca 20 til 30 års alder bestod livet mye av studier og svært lite trening. Ved 30 års alder var vekten stadig rundt 70 kg og noe måtte gjøres. ”Prosjekt svømming” ble igangsatt. Fra 30 til 40 år ble mengden svømming stadig økt og etter hvert ble den supplert med bruk av ergometersykkel. De mange ortopediske plagene ble gradvis mindre og vekten ble nærmere 80 enn 70 kg.
Ved passering 40 ble treningen ytterligere supplert med styrketrening og mengden trening lå nå stort sett på fem ganger pr uke. Så skjedde noe dramatisk! Plutselig i en alder av 46 år var vekten nesten 90 kg og de ca 20 kgene som hadde kommet til etter gymnaset bestod slett ikke kun av muskelmasse. Våren da jeg fylte 47 ble treningen økt ytterligere, kosten gjort svært «mager» og vekten gikk fra 89 til 74 i løpet av drøye fire måneder. Jeg hadde fått meg en alvorlig vekker. Hva hadde skjedd? Jo, kroppen var i stor endring.
I dag i en alder av 57 år er trening minst fem dager pr uke kombinert med svært nøkternt kosthold bare så vidt nok til å holde vekten. ”Alarmvekten” på 79 kg er svært vanskelig å holde seg under og idealvekten på ”femten under høyden”, 73 – 74 kg, er nesten utopisk. Kroppen bygger underhudsfett som aldri før. Den er rett og slett blitt en eneste stor fettfabrikk. Årsaken, langt på vei synes det hele å skyldes hormonforandringer.
Mannens “andropause” er dessverre enda mer tabubelagt enn kvinnens «menopause». Medisinen har lært meg at testosteronnivået stuper igjennom 40 årene. Muskelmassen svinner, basisforbrenningen faller enormt og det produseres fett som aldri før.
Hva er så rådene mot dette? Først av alt. Vær bevisst og åpen om hva som skjer med kroppen din. Våg å være ærlig om hva som skjer, særlig overfor partneren din om du har en slik.
Spis langt mindre av og sky karbohydrater. Husk at alkohol er en betydelig bidragsyter når det gjelder karbohydrater. Tren styrke. Dette stimulerer hormonproduksjonen din og forbrenningen. Tenk som og vær en mann fullt og helt. Dette går fint uten å måtte padle kajakk, sykle landet på kryss og tvers, kjøre motorsykkel, gå den såkalte ”birken” og ha en tyve år yngre dame.
Måler du testosteronnivået så vær klar over at det mannlige kjønnshormonet og effekten av dette er svært avhengig av samspillet det har i kroppen med det såkalte SHBG. Les mer om dette eksempelvis på hjemmesiden til «Fürst».
http://www.furst.no/analyse-og-klinikk/analyser/fri-testosteron-indeks/
Vær klar over at testosteronet naturligvis har en stor betydning når det gjelder seksuell lyst og evne, men at dette også har svært stor betydning ikke minst for en god psykisk helse.
Du må ikke bli en ”femininisert nesten dame” med en fettpose hengende på maven om du ikke vil det, men det må gjøres en stor jobb og den er krevende.
Denne artikkelen er en oppdatering av en artikkel publisert av undertegnede på http://www.origo.no i 2011.
Alle rettigheter Hans Arne Westberg Gjersøe / «Montello Marketing»
Slik jeg ser det 